tirsdag 25. juni 2013

Du vet du har omprioritert hverdagen ...

 ... Når spisebordet ser slik ut etter at du nettopp har "ryddet"...


...Når de lengste samtalene du har iløpet av en dag, kun inneholder lange vokaler og andre merkelige lyder...

...Når du sitter timesvis med puppen ute og facebook lett tilgjengelig på mobilen, mens du ser virkelighetsunderholdning på TLC...


...Og når hodet er overlasset av andre folks tragiske historier, og øynene verker, fordi brillene lå over en armlengde unna! Ja da er det bare å tippe hodet til siden, og sove litt"...


mandag 17. juni 2013

Sjarmerende rot?

Ja, jeg er da generelt ikke så veldig glad i rot i heimen, og blir ofte fryktelig rastløs hvis ting ikke er på stell. Men regelen er at ryddingen ikke skal gå på bekostning av barna og kvalitetstiden! Så da lærer man seg å prioritere, og så lærer man seg hurtigmetoder som gjør det rent, og pent, og velduftende i en fei...  Duftkuler i støvsugeren, mopping og roteskap!

Men en merkelig egenskap som kom med barn nr. to, er dette med å skille mellom irriterende og sjarmerende rot!
Irriterende rot er smuler i sofaen, oppvask på benken, skittne bleier på gulvet, sure håndklær i alle kroker, sand i gangen, skittne bad, og hauger av klesvask alle andre steder enn i skittentøyskurven. 

Sjarmerende rot, er rot som vitner om noe fint! 
Leker som flyter på barnerommet, malesaker over hele stuegulvet, eller en sokk i lekekassen!? 
Sistnevnte vitner om at "Lille engelen" var flink å rydde opp i stuen før hun skulle legge seg :) 

... Eller svette sokker på gulvet i gangen, fordi det er "DEEEEILIG å gå uten sokka"!
Sure, sorte sokker i en del størrelser større derimot!!! Ikke like sjarmerende!

Leker på badegulvet som vitner om en fin morgenstund! I dette tilfellet skulle "Lille Engelen" spille litt for "lillebror", som var litt utolmodig når mor skulle sminke seg :) 

Fine spøkelseteppe midt på stuebordet, fordi det må "itte pusen lalle på"!
Eller bunker med tegninger i skohyllen, fordi "Det e mi hylle det der"!

Fargestifter i fruktskålen eller telysholdere stablet oppå hverandre til et "HØYT tårn"


:) 

Har du sjarmerende rot? 

torsdag 13. juni 2013

En historie om fødselsdepresjon, og om veien ut


18. februar 2011 hadde jeg vært nybakt mamma i tre måneder, og jeg skrev dette innlegget på bloggen min:

----------------------------
"Jeg føler ofte for å hjemme meg. Synke sammen i en krok, og så skal alt gå over!
Jeg tenker stadig at alt var bedre før - og så føler jeg skyld, fordi det var jo ikke det.
Jeg omfavner de gode dagene - men likevel klarer jeg ikke å la dem veie opp for de "dårlige".
Jeg tenker at alle andre unger er så mye lettere en min - og jeg sverger på at neste gang jeg hører en sukkersøt historie om noen som har det så J%¤#" enkelt, så kommer jeg til å gå fra vettet!


Jeg forguder henne når hun smiler! Jeg elsker henne når hun sovner inntil meg! Når hun "prater" og har så masse å fortelle, blir jeg varm i hele kroppen.
Jeg synes hun er uendelig vakker - og hun gleder meg tusen ganger hver dag.
Men når hun vrir seg bort fra puppen, slår til flasken, og skriker så hun er rød som en tomat hver eneste gang jeg setter henne i bilstolen, legger henne i vognen eller i sengen, ikke vil spise, ikke vil sove, ikke vil leke og ikke vil kose - Ja da er det ikke akkurat kjærlighet det bobler over av!

Jeg føler meg isolert.
Jeg synes det er pinlig å gå ut med henne. 
På babytreff, når alle andre ungene leker, spiser og sover, henger hun med leppen, vrir seg bort fra matfatet, og skriker!
Å gå på shopping, eller kafè kan jeg bare glemme - for ikke en gang gudene klarer å forutse om hennes høyhet har en god eller dårlig dag!



Nå har jeg begynt å gi flaske en gang til på dagen - men jeg kjenner på kroppen at jeg ikke liker det! "Ikke ta det som et nederlag" sier folk, men det er ikke lett!
For det første gjør det ting mer tungvint, og for det andre må en innse at mange av de gangene babyen din skrek utrøstelig, så var det fordi du ikke klarte å mette den!
-----------------------------------



Å bli mor for første gang, var langt ifra en god opplevelse. Alt ble et sjokk, og ingenting ble som jeg hadde trodd.
De tre første månedene var spesielt tunge, og ting bedret seg litt etter at den store ammemyten ble slått ihel, og flasken tatt i bruk! 
Men den vonde starten hadde satt sine spor, og dagene ble stadig tyngre.

Heldigvis var jeg etterhvert i stand til å innse at jeg kanskje trengte hjelp til å bryte mønsteret, og det er det jeg vil formidle i dag - at det er ikke så vanskelig å ta skrittet, legge seg flat og be om hjelp!

Grunnen til at du skal gjøre det har du jo hjemme. Du har barnet! Du har kanskje til og med mannen fremdeles!

Etter en tur til fastlegen tok det ikke mer enn en uke eller to, før jeg fikk en samtale med psykolog. 
Dette var for å grave litt og kartlegge problemene, slik at vi visste hvordan vi skulle gå frem, og hvilken type behandling jeg eventuelt ville trenge.
Resultatet ble, ikke så overraskende, fødselsdepresjon og angst.

Den tunge starten og alle problemene den førte med seg, gjorde at jeg hadde følt mer på det å feile, enn det å mestre, og jeg hadde mistet troen på meg selv.
Jeg hadde ingen ide om hvordan jeg skulle være "en mor", og jeg turde ikke å prøve mer.

Etter dette fikk jeg tilbudet som skulle forandre livet mitt! 
To flotte damer fra barnevernet skulle prøve ut et nytt kurs, og jeg kunne få plass på dette. Kurset heter Circle of security eller trygghetssirkelen, og du kan lese mer om dette HER. 





Konseptet er enkelt, og det grunnleggende er å forstå barnets atferd som en sirkelbevegelse. Med babyer kan man se at de søker ut med blikket, for stadig å vende tilbake til deg for trygghet. Med større barn ser man det ved at de trenger bekreftelse og trygghet i leken! De går bort fra deg, og inn i leken, men vender ofte tilbake, eller ser seg tilbake. På kurset lærer man hvordan man spiller rollen sin som foreldre for å gjøre barnet trygt nok til å "gå alene" rundt hele sirkelen, og ikke "snu for bekreftelse". 

Man lærer noe så enkelt som å endre begrepene man bruker. F.eks. sier man ikke at et barn er krevende, for det er noe negativt. Istedefor sier man at barnet er kontaktsøkende.

Vi brukte også begrepet "å fylle opp koppen". Når barnet er kontaktsøkende, betyr det at "koppen" er tom og der er behov for en voksens kontakt, kontroll eller bekreftelse.
Så snart barnet har fått "fylt opp koppen", er det klart for å vandre tilbake ut i sirkelen. 

Om foreldrerollen lærte vi å bruke begrepet "haimusikk". (Den skumle musikken når ting bygger seg opp i en skrekkfilm). 
Hva fikk oss til å høre "haimusikk" i bakhodet? Hva var det som trigget dette? Og hvordan kunne vi håndtere det på best mulig måte!

----------------

Jeg kunne pratet om dette i evigheter, for det var virkelig lærerikt, og det endret hele min tilværelse den gangen. Og ikke minst har det gitt meg en trygg platform å stå på nå, når jeg igjen har fått en baby i hus. 

Så, for alle dere der ute som sliter med tunge tanker, tunge dager og en barseltid langt ifra det du hadde sett for deg... 
Ta tak! 
Ingen, hverken foreldre eller barn, fortjener å ha det slik! 





tirsdag 11. juni 2013

Rolleleken avslører ...

Vi var på foreldresamtale i barnehagen her om dagen, og der lo vi av hvordan situasjoner fra barnehagen gjenspeiler seg i lek hjemme, og omvent.


Etter at "Lillebror" kom i hus, går det mye i dukkelek her hjemme. Dukken får pupp, den må rape, bytte bleie og den må bæres i søvn.
"Lille Engelen" stryker håret bort fra pannen, og puster tungt; 
"Off off off, Æ e så sliten". Hun dunker dukken lett på ryggen mens hun sier; "Å hedde gud Liam! Ka e det no da?

(Host - kremt, ja... Noen lange dager har det vel vært i det siste)

"Lille Engelen" har også en periode vært veldig vanskelig når hun skal sove i vognen, og har hatt "avtaler" med de barnehageansatte om å; "itte tulle i vognen". 
Denne strofen har vært essensiel i leken... Frem til i dag...

...For når dukken endelig var klar til å legges i vognen, konstanterte "Lille Engelen" følgende;
"Ligg i ro nu dukken, ellers blir æ sint"!

(Host - Kremt, ja - det kan vel ha skjedd en gang eller to)

- Har du blitt "avslørt" i leken noen gang? - 


søndag 9. juni 2013

Jeg er heldig fordi...



... Jeg har fine folk rundt meg som sender koselige hilsinger og gaver til både mor og barn.


...Jeg har en stor flink jente som har begynt å plukke blomster til meg, og forteller meg at jeg er både flink og fin - selv om jeg har smuler i håret og gulp på skulderen.


...Fordi vi kan kose oss med sjokolademuffins, helt uten bekymringer for bikinisesongen.


...Fordi jeg kan dekorere veggene med kunst av høy verdi.


...Og fordi jeg har en nydelig liten guttemann som trenger meg så mye, at jeg har brukt tre dager på dette innlegget :) 



Lillebror har forresten fått navn. Lett var det ikke, men valget (og enigheten) falt til slutt på 
Liam Olai